Valdres

Stortinget må avvise regjeringens tilbud i jordbruksoppgjøret

LandbrukFylkesutvalget i Oppland oppfordrer Stortinget til å gå imot avtaleutkastet i jordbruksoppgjøret.

Fylkesutvalget gav i fjor en uttalelse til jordbruksoppgjøret etter at det da var blitt brudd mellom partene. Bondelaget har i år signert et avtaleutkast som Bonde - og Småbrukarlaget har avvist. Fylkesutvalget finner at hovedinnvendingene vi reiste i fjor har gyldighet også i år og at det er nødvendig også i år å understreke følgende krav:
—    Øke den norske matproduksjonen med 20 % fram mot 2020, i størst mulig grad basert på norske innsatsfaktorer og ressurser der de finnes.
—    Landbrukspolitikken må fortsatt være et verktøy for å ivareta distriktspolitiske hensyn. Dette betyr blant annet at markedsordningene hvor produsenten er sikret lik pris uavhengig av avstand til markedet må føres videre.
—    Fylkesutvalget vil sterkt frarå endring av virkemidler som vil forsterke strukturrasjonaliserin¬gen.
—    Økende produksjonsmål og avsetning av norske produkter krever et fortsatt sterkt importvern.
—    Det gis et betydelig økonomisk løft for næringa og den volumproduserende matproduk¬sjonen.
—    Få på plass en fondsordning for framtidige nødvendige investeringer.
—    Midler til økt kompetanse, rekruttering og videre- og etterutdanning tas ut av jordbruks¬forhandlingene og gis i faste rammeoverføringer til fylkeskommunene.

Fylkesutvalget mener det foreliggende avtaleutkast i liten grad tar hensyn til disse kravene. Etter mange år med strukturrasjonalisering har landet et meget effektivt jord-bruk. Effektiviseringen har stort sett ført jordbruket i rett retning, men har også i noen grad skjedd på bekostning av verdier det kan være ønskelig og mulig å ta vare på gjennom strukturstabiliserende tiltak. Avtaleutkastet vil føre til en opptrapping av strukturrasjonaliseringen ved å konsentrere virkemiddelbruken om de største heltidsbrukene, nødvendigvis på bekost¬ning av mindre bruk og deltidsbruk.

Kombinasjonsbruk er løsningen for de fleste gårdsbruk i våre bygder. Årsakene er geografi, topografi, arrondering og bruksstørrelse, som legger rammene for hva som er mulig. Å slå sammen flere bruk under én bruker gir mer transport mellom de ulike bruksarealene. Dette gir dårlig uttelling både for miljøet og for inntekten av gårdsdriften. Kombinasjonsbruket er også en forutsetning for å opprettholde det kulturlandskapet som er avgjørende bl.a. for utvikle reiselivsnæringen i fylket.

Jordbruk er et fag. Bruksnedlegginger og avgang fra yrket svekker jordbrukets fagmiljø lokalt, derved næringen ytterligere. Vris statens overføring til jordbruket videre bort fra mindre deltidsbruk til store heltidsenheter, vil jordbruket i store deler av Oppland være truet. Fylkesutvalget mener som i fjor at en så vesentlig endring i statens jordbrukspolitikk ikke bør behandles som en del av ett års jordbruksoppgjør, men eventuelt utredes særskilt og behandles som egen sak i Stortinget.

Oppland er i stor grad avhengig av fellesgodene bøndene leverer. Åpne kulturlandskap vil gro igjen, seterdrift vil bli borte og de naturressursene Norge er rike på, vil kunne bli liggende unytta hvis mindre, utmarksbeitebaserte kombinasjonsbruk i distriktene må gi opp.

Fjellbygdene står for mellom 20 og 30 prosent av landbruket i Norge, regnet etter jord- og skogbruksareal, tallet på aktive bruk og tallet på grovforspisende husdyr. 26 prosent av norsk mjølkebruk og 28 prosent av norske sauebruk ligger i de 52 fjellkommunene. Her finnes svært gode forutsetninger for å produsere mat med særpreg. Kortreist, trygg og tradisjonsrik mat er kjenne¬tegn for jordbruksprodukter fra Oppland og fjellbygdene. Landbruket her har også stort potensial for å levere naturbaserte opplevelser, og ny forvaltningspraksis i verna områder kan føre til vekst og næringsutvikling.

Dette viser at fjellbygdene og landbruket i Oppland har en betydelig rolle i norsk matproduksjon og potensiale til å ta en enda større rolle i målet om å øke den.

Fylkesutvalget oppfordrer med dette Stortinget til å gå imot avtaleutkastet.

Zo2 Framework Settings

Select one of sample color schemes

Google Font

Menu Font
Body Font
Heading Font

Body

Background Color
Text Color
Link Color
Background Image

Header Wrapper

Background Color
Modules Title
Text Color
Link Color
Background Image

Slider Wrapper

Background Color
Modules Title
Text Color
Link Color
Background Image

Inset Wrapper

Background Color
Modules Title
Text Color
Link Color
Background Image

Bottom Wrapper

Background Color
Modules Title
Text Color
Link Color
Background Image
Background Color
Modules Title
Text Color
Link Color
Background Image